<3 Trondheim og sånn <3

Lenge siden jeg har vært inne her. Det fordi jeg liker å koste ting under teppe. Orker ikke å se på ting som jeg føler jeg burde gjort noe med. Jaja.

Nina og meg har nå tilbrakt tre helger i Tr.heim. I løpet av disse ukene, mens vi har ventet på at leiligheten vår skal bli klar, har vi rukket å bo hos min mormor og på et koselig asylmottakaktig sted kalt Tak Over Hodet. Her bor alle utvekslingselevene og folkene som ikke har funnet seg sted å bo, side om side. Ebony and Ivory. Live together in perfect harmony.

Det er faktisk skikkelig koselig. Vi er den nærmeste naboen til Nidarosdomen, og når jeg går og legger meg sier jeg god natt til gravstenene utenfor vinduet mitt. Det velkjente og myteomspunnende Samfundet har vi også besøkt. Det er tusen rom i den bygningen som folk liker å kalle "det runde,røde huset på hjørnet". Nå sitter jeg i den gamle militærsengen min og skal lese om Visual Persuasion. Interessant. Det regner som søndager flest, og snart kommer Note og Theo på besøk. Vi har bare mekket sammen en kjapp sjokoladekake til dem. Vi liker å alltid ha en kake i fryseren i tilfelle vi får besøk, skjønner dere.


Tr.heim<3

Å tilpasse seg?

Før tenkte jeg at erfaring er bedre enn å være helt nybegynner. Det kan godt hende det er slik, men å være midt i mellom er verre enn verst. Å tilpasse seg er vanskelig. Da Gud skjøv til side matematikk i hjernen min og gjorde plass til annet, trodde jeg tilpasning var en av dem. Jeg trodde det var min store styrke.
Jeg har jobbet noen dager på en av sykehuskafeene her i Tr.heim og her må jeg tilpasse meg nye rutiner...for et slit...

Misforståelser på google

Jeg forandret blogg av diverse grunner. Jeg kan nå bare si "christinabergen!", og folk vil lett finne frem til bloggen min i det jeg vakler avgårde på høye hæler, i de sene nattetimer på bergens brosteinsbelagte gater. Samtidig unngår jeg å vise hele mitt navn.
Vil aller helst ikke at ditt google-søk på meg skal innholde mine utrolig teite konklusjoner over ting som lett kan misforståes. Som f.eks. tetris, spillet tetris. Jeg liker det nemlig veldig godt, og om jeg må selv si det, er jeg en kløpper på tastaturet. Hadde jeg bodd i USA hadde jeg sikkert deltatt på statlig finaniserte "hvem trykker fortest på tastaturet i denne staten"-konkurranser.

Uansett, vi vet alle hvilken følelse vi sitter igjen med etter et google-søk på en potensiell gutt eller jente. Vi er skeptiske, men nysjgerrige på denne personen vi bare vet litt om. Vi googler dem, og lager en konklusjon på dette mennesket av hva vi måtte finne på nettet. Dersom mitt fulle og hele navn blir satt i sammenheng med tetris kan jo jeg virke som en stor "spillavhengig, fastfoodnarkotisk, grågustenhudet nerd". Siden jeg ikke vil beskrive meg selv som det, men mer som en sofistikert og klassisk tetrisspiller som absolutt ikke er avhengig, vil jeg ikke utgi mitt fulle og hele etternavn.

Et eksempel på en slik konklusjon viste seg veldig godt idet jeg leitet etter hybler i Tr.heim. Et kollektiv bestod av fire artige morrofotballgutter ifra Oslo eller noe. Jeg googlet dem og søket viste:

-Den selvfølgelige fotballturneringen. Sånne gutter som dette har alltid et treff på en eller annen fotballplassering eller en cup de har vært med. Om det ikke er fotball er det et eller annnet løp i regi av skolen som viser hvor dårlig kondis de har.

Men det verste kommer nå. Greit nok at vi alle hadde en sånn "America!" Stå på " USA , USA, USA"-flow her til lands, men det får være grenser. I 2001 var vi gjerne ikke så bevisste på hva vi la ut på nettet. . I hvertfall, det er jo ganske spesielt og lite akseptert idag å skrive "God bless America. We support you" på et eller annet skummelt nettforum...